Maine Coon er en katterase som helst bør oppleves. Av utseende gir de et helt annet intrykk enn det man faktisk møter når man hilser på en slik katt. De ser alvorlige ut, av og til nesten litt farlige, både med tanke på blikk og størrelse. De er kjent for å være verdens største tamrasekatt, men også kjent under kallenavnet «den milde kjempen». For det er en stor katt, og spesiellt hannene har en bemerkelsesverdig størrelse og tyngde. En hannkatt rundt 8 – 10 kilo er ikke svært uvanlig, mens hunnkattene har en del mer normal størrelse.
Som store dyr flest, har de en enorm trygghet og ro over seg. De er svært tilpassningsdyktige og godtar det aller meste. Her er det naturligvis masse individuelle forskjeller, men mitt helhetsintrykk av rasen er at de er svært tollerante. 

Skaffer man seg en Maine Coon, skaffer man seg et familiemedlem. De skal være med på alt. Om det er å prøvesitte tomme konvolutter, tømme poser eller være med å lage mat, det spiller ingen rolle så lenge de får være med. De elsker liv og røre, og er det ikke det der fra før av, kan de gjerne skape det. Mange liker å sammenligne rasen med hunder, og det er også for meg svært naturlig, særlig på denne «familiemedlems-delen».
Rasen kan ofte virke litt klovnete og klønete. De har en stor kropp som de nødvendigvis ikke helt vet hvor stor faktisk er. Eller hvor den er for den sags skyld. Et kjent fenomen er at de går først, og så ser de seg for etterpå. Dette kan lett resultere i at de tømmer vinduskarmer for potteplanter, bilder og annet som kanskje står der, uten helt å vite at det var de som gjorde det. En Maine Coon eier lærer seg fort at det er mest lønnsomt med tomme vinduskarmer. 

Mange katter har en forkjærlighet for vann. Gjerne rennende. Dette kan lekes med, plaskes med og naturligvis også drikkes. De er sjeldent redd for vann, og kombinert med litt av den komsheten og manglen på forutsigbarhet av hendelser, kan by på en del gulvvask for matmor/-far.
Som kattunger er de helt spinnville. De ser ut til å ha mer energi en de små kroppene klarer å bære, så de er overalt til enver tid og kan nesten bli litt slitsomme til tider. Men som voksne er de mye roligere. De får sine raptusser hvor de plutselig er 4 mnd igjen inni hodene sine. Det ser ikke ut til at de har noen formening og hverken størrelsen eller vekten deres og det kan gå ganske hardt for seg. Men plutselig er de utladet igjen, og blir rolige og nesten litt daffe igjen.

De er svært glade i kontakt og befinder seg stort sett rett i nærheten av der menneskene er. Ikke nødvendigvis oppå, men ikke mange cm unnav heller. Noen er kosegriser uten like, mens andre trives best bare i menneskets nærvær. Oppmerksomhet og kontakt liker de uansett.
For meg er dette «den perfekte rase». De er underholdene, lette å holde i hus, snille tværs igjennom og noen fantastisk sjarmerende vesner. Dette kombinert med det nesten litt frykinngytende utseende, gir en herlig kombinasjon av å få både pose og sekk. Jeg elsker denne rasen og kunne virkelig ikke vært foruten! 

FIFe’s Rasestandard, den standarden som Maine Coon’en bedømmes etter på utstillinger. Etter FIFe’s Regler.

FIFes rasestandard, den standard som Maine Coon’en bedømmes etter på utstillinger arrangert etter FIFes regler

• Generelt
  Maine Coon-katten er en stor rase med et hode som gir et firkantet inntrykk.
  Ørene er store og katten bredbrystet.
  Den har kraftig benstamme med en lang, muskuløs og rektangulær kropp samt en lang og bølgende hale.
  Legg til et markert neseparti og du får en katt som gir inntrykk av kraft og robusthet.
• Størrelse
  Stor
• Hode
  Form: Medium i størrelse; firkantete konturer.
  Panne: Lett rundet
  Kinn: Høye og velmarkerte kinn.
  Ansikt/Profil/Neseparti: Ansiktet og nese av medium lengde, med et firkantet neseparti. En tydelig overgang skal kjennes mellom nesepartiet og kinnbenet.
  Hake: Kraftig, i vertikal linje med nesen og overleppen
• Ører
  Form: Store, brede ved basen. Passelig spisse. Gaupetufser er ønskelig. Tufser av hår i ørene strekker seg ut over ørets ytre kant.
  Plassering: Høyt plasserte med en svært lett vinkling utover. Ørene skal være plasserte med en ørebreddes vidde mellom. Vidden økes noe på eldre katter. Den laveste ørebasen er plassert noe lengre bak enn den øvre ørebasen.
• Øyne
  Form: Store og bredt plassert. Litt ovale, men ikke mandelformede, virker runde når de er vidåpne. Sitter lett skrådd mot den ytre ørebasen.
  Farge: Alle farger er tillatt. Det finnes ingen samband mellom øye og pelsfarge. Klar farge på øynene er ønskelig.
• Nakke
  Hanner har en svært kraftig og muskuløs nakke.
• Kropp
  Form: Kroppen skal være lang, med kraftig benstamme. Hard, muskuløs, kraftfull, bredbrystet. Stor, alle deler av kroppen skal være i proporsjon for å skape et rektangulært inntrykk.
  Ben: Kraftige, medium lange for å forme en rektangel med kroppen.
  Poter: Store, runde og veltufsete mellom tærne.
  Hale: Minst like lang som kroppen fra skulderbladene til halefestet. Bred ved roten og gradvis smalere mot toppen, med masse bølgende pels. Halepelsen er alltid lang og bølgende.
• Pels
  Struktur: Allværspels, tykk. Kort på hodet, skuldre og ben, blir gradvis lengre over ryggen og sidene, med lange, lurvete bukser på bakbena, samt pels på magen. En krage forventes. Silky kvalitet. Pelsen ligger tett mot kroppen, mykt fallende. Underpelsen er myk og fin, dekket av den grovere overpelsen.
  Farge: Alle farger er tillatt, inklusive farger med hvitt, utenom maskede mønster og sjokolade, lilla, kanel og fawn. Alle mengder av hvitt er tillatt, f. eks. hvitt bliss, hvit medaljong, hvitt bryst, hvit mage, hvitt på potene etc.
• Kondisjon
  Maine Coon’en skal alltid være i god balanse, kondisjon og proporsjon.
• Anmerkninger
  Typen må alltid bedømmes over fargen. En veldig langsom utvikling av rasen skal tas i betraktning. Hanner får ha et bredere og større hode enn hunnene. Hunnene er proporsjonelt mindre enn hannene. Denne markante forskjellen i størrelse må tillates. Pelsens lengde og overpelsens tetthet kan variere med årstidene.
• Feil
  Generelt: Ubalanserte proporsjoner, små katter.
  Hode: Rundt hode, rett eller konveks profil.
  Profil: Brudd i profilen.
  Neseparti: Utpregede værhårsputer, rundt eller spisst neseparti.
  Hake: Svak hake.
  Ører: Bredt plassert, utoverpekende ører.
  Øyne: Skrå, mandelformede øyne.
  Kropp: Fin, tynn benstamme, kort cobby kropp.
  Ben: Lange, styltete ben.
  Hale: Kort hale.
  Pels: Manglende pels på mage, pels med lik lengde, mangel av underull.Poengfordeling:

  Hode	Generell form, profil, kinnben og neseparti, kjever og tenner, panne, hake. Form og plassering av ørene Form og plassering av øynene	25 10 5
  40
  Kropp	Form, størrelse, benstamme, ben, poter. Halens form og lengde	25 10
  35
  Pels	Pelsfarge og/eller mønster Struktur, kvalitet og lengde	5 15
  20
  Kondisjon		5
  = 100

Fifes EMS koder

Alle katter registrer under FIFe, har stamtavler med EMS fargekoder. Denne beskriver kattens rase, farge og mønster.

FIFe`s Easy Mind System (EMS) bruker en kombinasjon av bokstaver og tall for å indentifisere en katt. Den første delen av koden, skrevet med tre store bokstaver, viser hvilken rase katten er. De små bokstavene angir farge, og nummerne kattens mønster. Alle katter som er registrert med en FIFe stamtavle har en slik EMS kode.

Tre store bokstaver angir rase:

*MCO=Maine Coon

*NFO=Norsk skogskatt

*RAG=Ragdoll  osv..

Fargen angis med små bokstav(er):

n=Sort(brun)

a=Blå

d=Rød

e=creme

f=Sortskilpadde

g=Blåskillpadde

s=Sølv

w=Hvit

y=Golden

 

Sifre som beskriver kattens mønster eller øyefarge:

01=Van (mer enn 75% hvitt)

02=Harlequin (50-75%hvitt)

03=Bicolor (25-50% hvitt)

09=Uspesifisert mengde hvitt (mindre enn 25%)

11=Shaded

12=Shell (tipped)

21=agouti (mønster ukjent)

22=Tabby

23=Tigret

24=Spottet

25=Ticket

61=Blå øyne

62=Gule øyne

63=Odd-eyed øyne (Øynene har hver sin farge)

64=Grønne øyne

Rødtabby-Hvit, MCO d 09 22

 

Svartsølv tabby-hvit, MCO ns 09 22

Rød tabby, MCO d22

Creme, MCO e