Månedlige arkiver: mai 2014

Om utstilling

Hva er katteutstilling?
Det er i alle fall ikke en salgsutstilling, selv om den som er interessert i å kjøpe en rasekatt vil komme i kontakt med oppdrettere der.
Dommerne pleier å si at det er en skjønnhetskonkurranse, men det er en sannhet med ganske store modifikasjoner. Kattene bedømmes mot en standard for rasen, for å vurdere kvaliteten, før de vurderes innbyrdes – og da kommer skjønnheten inn i bildet.
Det er omtrent 40 katteraser godkjente av FIFe/NRR. Det er sjelden så mange på en norsk utstilling, men det er nok til at rasene er delt inn i fire kategorier. De utstilte kattene konkurrerer innen kategori, rase og klasse – mer om dette nedenfor.

Kattene sitter i bur i utstillingshallen, slik at besøkende og andre utstillere kan se dem, for det meste i alle fall. Hver dommer sitter foran en rad med dommerbur, og der sitter kattene som konkurrerer mot hverandre mens de blir bedømt.

Dommerne skriver ned sine kommentarer på dommersedlene som siden henges på burene, og de fleste snakker gjerne til publikum om kattene og forklarer hva som er bra eller mindre bra med hver katt.

Hva skjer på en utstilling?
Først litt om skikk og bruk:

Slipp alltid fram dommernes assistenter, de bringer katter til og fra utstillingsburene og bringer beskjeder og papirer mellom dommerne og utstillingssekretariatet. Utstillingen er avhengig av at de får gjort jobben sin.
Gå ikke bak dommerne. Se deg for, så finner du at det er en uoppmerket ring rundt dommerne – gå ikke innenfor disse ringene. Står eller sitter du og ser på bedømmelsen, så slå av mobiltelefonen. (Utstillingsleder kan vise deg bort dersom telefonen din forstyrrer.)
Ikke forstyrr bedømmelsen – de som sitter foran dommeren vil svært gjerne høre hva dommeren sier om katten. Katteeierne vil veldig gjerne skryte av kattene sine etterpå. Snakk med dem, så lærer du mye om katt.
Ikke åpne burene. Har du lyst til å hilse nærmere på en katt, så spør eieren – og bli ikke fornærmet om han vil desinfisere hendene dine. Se på dommerne, de får hender og dommerbord dusjet med desinfeksjonsmiddel mellom hver katt. Husk også at det kan hende katten snart skal på dommerbordet, og da har ikke eieren tid til annet enn å stelle katten og prøve å roe sine egne nerver …
Røyking er strengt forbudt inne i utstillingshallen, også i kafeteriaen. Gå utendørs med røyken.
Du finner flere informasjonsstands rundt omkring i lokalet. Ofte har spesialklubber en stand, arrangørklubben verver medlemmer – se på NRRs informasjonssøyle om katteklubber og utstillinger, der er det mye å lære.
Har du små barn med deg, så pass på at de ikke løper mellom burradene. Noen katter blir nervøse av skarpe lyder som ofte følger med de små – kjeder de seg, så ta dem med ut av hallen. Spør gjerne utstillere ved buret om småen kan få lov å ta på katten!
Det lønner seg å kjøpe en katalog, som du finner ved inngangen. Alle utstilte katter er oppført der, og hvis du har lyst til å kjøpe en kattunge kan katalogen sette deg i forbindelse med en som har unger av den rasen du ønsker deg. Katalogen gjør det lettere å følge med i konkurransen, og viser deg også hva katt nr.176 heter, hvem som eier den og en hel del til. For eksempel finner du kattens registreringsnummer, ofte med en forbundsforkortelse som NRR eller SVERAK, og rase/fargekoden – EMS-koden. EMS-koden avgjør i hvilken fargegruppe katten skal konkurrere.

Utstillingens gang
De forskjellige rasene deles inn i fire kategorier:

Kategori 1 er Persere og Exotics – Exotic er rett og slett en korthåret perser, selv om både Perser- og Exotic-eiere kanskje protesterer …

Kategori 2 er semi-langhårskatter: American Curl, Maine Coon, Hellig Birma, Ragdoll, Tyrkisk Van, Tyrkisk Angora, Norsk Skogkatt, Sibirkatt. (den eneste Angora-katt som finnes er Tyrkisk Angora, riktignok ble Perser kalt Angora her i Norge tidligere, men det er lenge siden)

Kategori 3 er korthårskatter og Somali. Somali-katten er vel egentlig en langhåret Abyssiner og skulle ha vært i kategori 2, men da skulle Exotic vært i kategori 3 .. det er ikke alltid helt logisk. Rasene i denne kategorien er :
Abyssiner, Somali, Bengalkatt, Britisk Korthår, Burma, Chartreux, Europeisk Korthår, Japanese Bobtail, Korat, Manx, Cornish Rex, Devon Rex, German Rex, Ocicat, Russian Blue, Sokoke og Sphynx. Den siste har så å si ikke har hår i det hele tatt.

Kategori 4 er de «orientalske» rasene – Siameser, Balineser, Javaneser og Orientaler. Selv om Japansk Bobtail unektelig er en orientalsk rase hører den til i kategori 3 siden den ikke har samme fasong som de ‘ekte’ orientalerne ..

Det finnes flere katteraser, som ikke er godkjent til konkurranse i FIFe ennå. De kan registreres i egne stambøker, og når de registrerte kattene oppfyller visse krav kan de bli godkjent som ny rase for konkurranseutstilling. Vår egen Norsk Skogkatt passerte dette nåløyet i 1977.

I Norge har nesten alle utstillinger to huskattklasser, for korthårete og langhårete katter.
I NRR utnevnes også Årets Huskatt – og de fleste rasekatteiere har enten begynt med en huskatt eller har også en eller flere huskatter i tillegg til rasekattene.

Noen utstillinger går over to dager, med kategori 1 og 3 den ene dagen og 2 og 4 den andre dagen.

Innen hver rase deles kattene i fargegrupper, dersom rasen finnes i flere farger. Det gjelder f.eks. Perser/Exotic, Rex-katter, Maine Coon og Norsk Skogkatt – men ikke Korat siden alle Korater er blå. Videre deles i konkurranseklasser innen hver gruppe.

Klassene er:

klasse 12 – Kattunge 3-6 måneder
klasse 11 – Kattunge 6-10 måneder
klasse 9 – Åpen klasse for voksne
klasse 7 – Champion-klasse
klasse 5 – Internasjonal Champion- klasse
klasse 3 – Grand Internasjonal Champion-klasse
klasse 1 – Supreme-Champion-klasse
Kastrerte katter stiller parallelt med dette i

klasse 10 – Åpen klasse for kastrater
klasse 8 – Premier-klasse
klasse 6 – Internasjonal Premier-klasse
klasse 4 – Grand Internasjonal Premier-klasse
klasse 2 – Supreme-Premier-klasse
Dessuten fins to Veteranklasser, Avlsklasse, Oppdrettsklasse og Kullklasse, som jeg ikke skal komme inn på her.

Hver dommer får katter av bestemte raser og fargegrupper til bedømming. Siden jeg stiller ut skogkatter skal jeg vise hvordan det foregår i den rasen.

Fargegruppe 1 er svarte eller blå katter, gruppe 2 er svart eller blå med hvitt, osv – ni fargegrupper eller «varianter» i alt. For hver gruppe får dommeren frem kattene i hver klasse, mange begynner med kastratene. Han rangerer kattene i hver klasse fra 1 til 4, er det flere blir de andre uplasert – og hvis han synes den beste katten er god nok etter standarden, kan han gi katten «sertifikat» – slike sertifikat har forskjellig navn alt etter hvilken klasse katten stiller i, og etter som katten samler seg sertifikater klatrer den høyere i klassene.

Det deles ut max 1 sertifikat i hver klasse unntatt i kattungeklassene, der beste katt blir Ex 1 (som regel), og i toppklassene 1 og 2 – der kan det bare deles ut Hederspris.

Når dommeren har bedømt alle kattene i en fargegruppe velger han den beste voksne, beste kastrat, beste ungdyr og beste kattunge – hvis mulig. Dvs det må være minst 3 katter av denne typen innen fargegruppen, kattunge eller ungdyr må ha fått karakteren Excellent, voksen eller kastrat må ha fått sertifikat. Disse får resultatene BIV-V, BIV-K, BIV-6-10 og BIV-3-6 – BIV står for Best I Variant , altså fargegruppe.

Dommeren har ofte flere raser i samme kategori til bedømmelse, eller i alle fall flere fargegrupper i samme rase. Når han har bedømt alle sine katter, sammenligner han de beste fra hver variant og velger Dommerens Beste – hann og hunn, kastrat hann og hunn, ungdyr, og kattunge. Disse kattene skal senere bedømmes av andre dommere i dommerpanel, vi sier at de er nominert av dommeren. Når alle dommerne er ferdige med sine bedømmelser, tar alle gjerne en pause mens arrangørene flytter dommerbordene sammen til ett langt bord – og så kommer den spennende finalen.

Hvis alt har gått som det skal, har du nesten ikke hørt noe i høyttalerne siden velkomsten – men nå griper konferansieren mikrofonen og annonserer panelet. Han presenterer dommerne for publikum, og så fremføres alle kattene i tur og orden. Dommerne velger nå ut Best in Show av hver kategori, voksen, kastrat, ungdyr og kattunge – for voksen og kastrat kan det velges BOS – best av motsatt kjønn.

Er det tre eller flere allround-dommere tilstede -meget sjelden- kan de ta ut Best of the Best.

Sertifikater
En begynner i klasse 9 eller 10, vinner CAC eller CAP (blir bitt av basillen), og fortsetter å samle sertifikater og rykker oppover i klassene:

Kastrater:

Klasse 10 – Åpen

Klasse 8 – vunnet 3 CAP for 3 forskjellige dommere

Klasse 6 – International Premier – vunnet 3 CAPIB for 3 forskjellige dommere i 2 land

Klasse 4 – Grand International Premier

Kastrerte katter som har fått serfikatet CAGPIB 8 ganger hos minst 4 forskjellige dommere i 2 forskjellige land. Minst 1 i utland og 7 i samme land. Eller: 6 serfikat i 3 land hos minst 4 forskjellige dommere. Minst 2 av serfikatene i utland.

Klasse 2 – Supreme Premier

Kastrerte katter som har fått 6 CAPS av 3 forskjellige dommere i 3 forskjellige land. Maks 4 cert i et land. Eller: 8 CAPS av 4 forskjellige dommere i 2 forskjellige land. 7 cert i samme land.

 

Hele katter: 

Klasse 9 – Åpen

Klasse 7 – Champion, vunnet 3 CAC for 3 forskjellige dommere.

Klasse 5 – Interational Champion – vunnet 3 CACIB for 3 forskjellige dommere i 2 land.

Klasse 3 – Grand International Champion

Ukastrerte katter som har fått serfikatet CAGCIB 8 ganger hos minst 4 forskjellige dommere i 2 forskjellige land. Minst 1 i utland og 7 i samme land. Eller: 6 serfikat i 3 land hos minst 4 forskjellige dommere. Minst 2 av serfikatene i utlandet.

Klasse 1 – Supreme Champion

Ukastrerte katter som har fått 6 CACS av 3 forskjellige dommere i 3 forskjellige land. Maks 4 cert i et land. Eller: 8 CACS av 4 forskjellige dommere i 2 forskjellige land. 7 cert i samme land.

10401925_10152406442610932_8744985854851609402_n

*) Dersom man får samme dommer(e) så mange ganger i samme klasse at minimum antall forskjellige dommere ikke kan oppfylles, kan eier be om kontrasignering av bedømmelsesseddel. Det vil si at en annen tjenstegjørende dommer på utstillingen kan tilkalles for å kontrasignere det nye sertifikatet. Da anses sertifikatet for å være gitt av en annen(forskjellig) dommer.

 

#) Alternativ 2 krever rabiesvaksine fordi man er nødt til å reise innom 3 land, om man velger et annet land enn Sverige i alternativ 1 så kreves det også rabiesvaksine der.

Disse forkortelsene står for lange uttrykk på fransk :
CAC Certificat d’aptitude de championnat, CACIB Certificat d’aptitude de championnat Internationale de Beauté osv. Som du ser, skal det altså minst 21 utstillinger til for å nå toppen med en perfekt katt. Det finnes noen som har gjort det – det fins tilmed noen få som har gått til topps og blitt SC – Supreme-Champion, da har det gjerne vært på tide å kastrere katten – deretter har den begynt på bunnen igjen og nok en gang gått til topps og blitt SP – Supreme-Premier. Ser du en katt med titlene SP/SC kan du trygt gå ut fra at det er en nærmest perfekt utgave av rasen… eller var det den fikk titlene.
Vil du stille ut katt selv må du være medlem i en katteklubb. Det kan du få hjelp til på utstillingen…

Om Maine Coon


Maine Coon er en katterase som helst bør oppleves. Av utseende gir de et helt annet intrykk enn det man faktisk møter når man hilser på en slik katt. De ser alvorlige ut, av og til nesten litt farlige, både med tanke på blikk og størrelse. De er kjent for å være verdens største tamrasekatt, men også kjent under kallenavnet «den milde kjempen». For det er en stor katt, og spesiellt hannene har en bemerkelsesverdig størrelse og tyngde. En hannkatt rundt 8 – 10 kilo er ikke svært uvanlig, mens hunnkattene har en del mer normal størrelse.
Som store dyr flest, har de en enorm trygghet og ro over seg. De er svært tilpassningsdyktige og godtar det aller meste. Her er det naturligvis masse individuelle forskjeller, men mitt helhetsintrykk av rasen er at de er svært tollerante. 


Skaffer man seg en Maine Coon, skaffer man seg et familiemedlem. De skal være med på alt. Om det er å prøvesitte tomme konvolutter, tømme poser eller være med å lage mat, det spiller ingen rolle så lenge de får være med. De elsker liv og røre, og er det ikke det der fra før av, kan de gjerne skape det. Mange liker å sammenligne rasen med hunder, og det er også for meg svært naturlig, særlig på denne «familiemedlems-delen».
Rasen kan ofte virke litt klovnete og klønete. De har en stor kropp som de nødvendigvis ikke helt vet hvor stor faktisk er. Eller hvor den er for den sags skyld. Et kjent fenomen er at de går først, og så ser de seg for etterpå. Dette kan lett resultere i at de tømmer vinduskarmer for potteplanter, bilder og annet som kanskje står der, uten helt å vite at det var de som gjorde det. En Maine Coon eier lærer seg fort at det er mest lønnsomt med tomme vinduskarmer. 


Mange katter har en forkjærlighet for vann. Gjerne rennende. Dette kan lekes med, plaskes med og naturligvis også drikkes. De er sjeldent redd for vann, og kombinert med litt av den komsheten og manglen på forutsigbarhet av hendelser, kan by på en del gulvvask for matmor/-far.
Som kattunger er de helt spinnville. De ser ut til å ha mer energi en de små kroppene klarer å bære, så de er overalt til enver tid og kan nesten bli litt slitsomme til tider. Men som voksne er de mye roligere. De får sine raptusser hvor de plutselig er 4 mnd igjen inni hodene sine. Det ser ikke ut til at de har noen formening og hverken størrelsen eller vekten deres og det kan gå ganske hardt for seg. Men plutselig er de utladet igjen, og blir rolige og nesten litt daffe igjen.


De er svært glade i kontakt og befinder seg stort sett rett i nærheten av der menneskene er. Ikke nødvendigvis oppå, men ikke mange cm unnav heller. Noen er kosegriser uten like, mens andre trives best bare i menneskets nærvær. Oppmerksomhet og kontakt liker de uansett.
For meg er dette «den perfekte rase». De er underholdene, lette å holde i hus, snille tværs igjennom og noen fantastisk sjarmerende vesner. Dette kombinert med det nesten litt frykinngytende utseende, gir en herlig kombinasjon av å få både pose og sekk. Jeg elsker denne rasen og kunne virkelig ikke vært foruten! 

FIFe’s Rasestandard, den standarden som Maine Coon’en bedømmes etter på utstillinger. Etter FIFe’s Regler.

FIFes rasestandard, den standard som Maine Coon’en bedømmes etter på utstillinger arrangert etter FIFes regler

  • Generelt
    Maine Coon-katten er en stor rase med et hode som gir et firkantet inntrykk.
    Ørene er store og katten bredbrystet.
    Den har kraftig benstamme med en lang, muskuløs og rektangulær kropp samt en lang og bølgende hale.
    Legg til et markert neseparti og du får en katt som gir inntrykk av kraft og robusthet.
  • Størrelse
    Stor
  • Hode
    Form: Medium i størrelse; firkantete konturer.
    Panne: Lett rundet
    Kinn: Høye og velmarkerte kinn.
    Ansikt/Profil/Neseparti: Ansiktet og nese av medium lengde, med et firkantet neseparti. En tydelig overgang skal kjennes mellom nesepartiet og kinnbenet.
    Hake: Kraftig, i vertikal linje med nesen og overleppen
  • Ører
    Form: Store, brede ved basen. Passelig spisse. Gaupetufser er ønskelig. Tufser av hår i ørene strekker seg ut over ørets ytre kant.
    Plassering: Høyt plasserte med en svært lett vinkling utover. Ørene skal være plasserte med en ørebreddes vidde mellom. Vidden økes noe på eldre katter. Den laveste ørebasen er plassert noe lengre bak enn den øvre ørebasen.
  • Øyne
    Form: Store og bredt plassert. Litt ovale, men ikke mandelformede, virker runde når de er vidåpne. Sitter lett skrådd mot den ytre ørebasen.
    Farge: Alle farger er tillatt. Det finnes ingen samband mellom øye og pelsfarge. Klar farge på øynene er ønskelig.
  • Nakke
    Hanner har en svært kraftig og muskuløs nakke.
  • Kropp
    Form: Kroppen skal være lang, med kraftig benstamme. Hard, muskuløs, kraftfull, bredbrystet. Stor, alle deler av kroppen skal være i proporsjon for å skape et rektangulært inntrykk.
    Ben: Kraftige, medium lange for å forme en rektangel med kroppen.
    Poter: Store, runde og veltufsete mellom tærne.
    Hale: Minst like lang som kroppen fra skulderbladene til halefestet. Bred ved roten og gradvis smalere mot toppen, med masse bølgende pels. Halepelsen er alltid lang og bølgende.
  • Pels
    Struktur: Allværspels, tykk. Kort på hodet, skuldre og ben, blir gradvis lengre over ryggen og sidene, med lange, lurvete bukser på bakbena, samt pels på magen. En krage forventes. Silky kvalitet. Pelsen ligger tett mot kroppen, mykt fallende. Underpelsen er myk og fin, dekket av den grovere overpelsen.
    Farge: Alle farger er tillatt, inklusive farger med hvitt, utenom maskede mønster og sjokolade, lilla, kanel og fawn. Alle mengder av hvitt er tillatt, f. eks. hvitt bliss, hvit medaljong, hvitt bryst, hvit mage, hvitt på potene etc.
  • Kondisjon
    Maine Coon’en skal alltid være i god balanse, kondisjon og proporsjon.
  • Anmerkninger
    Typen må alltid bedømmes over fargen. En veldig langsom utvikling av rasen skal tas i betraktning. Hanner får ha et bredere og større hode enn hunnene. Hunnene er proporsjonelt mindre enn hannene. Denne markante forskjellen i størrelse må tillates. Pelsens lengde og overpelsens tetthet kan variere med årstidene.
  • Feil
    Generelt: Ubalanserte proporsjoner, små katter.
    Hode: Rundt hode, rett eller konveks profil.
    Profil: Brudd i profilen.
    Neseparti: Utpregede værhårsputer, rundt eller spisst neseparti.
    Hake: Svak hake.
    Ører: Bredt plassert, utoverpekende ører.
    Øyne: Skrå, mandelformede øyne.
    Kropp: Fin, tynn benstamme, kort cobby kropp.
    Ben: Lange, styltete ben.
    Hale: Kort hale.
    Pels: Manglende pels på mage, pels med lik lengde, mangel av underull.Poengfordeling:

    Hode Generell form, profil, kinnben og neseparti, kjever og tenner, panne, hake.
    Form og plassering av ørene
    Form og plassering av øynene
    25
    10
    5
    40
    Kropp Form, størrelse, benstamme, ben, poter.
    Halens form og lengde
    25
    10
    35
    Pels Pelsfarge og/eller mønster
    Struktur, kvalitet og lengde
    5
    15
    20
    Kondisjon 5
    = 100

Fifes EMS koder

Alle katter registrer under FIFe, har stamtavler med EMS fargekoder. Denne beskriver kattens rase, farge og mønster.

FIFe`s Easy Mind System (EMS) bruker en kombinasjon av bokstaver og tall for å indentifisere en katt. Den første delen av koden, skrevet med tre store bokstaver, viser hvilken rase katten er. De små bokstavene angir farge, og nummerne kattens mønster. Alle katter som er registrert med en FIFe stamtavle har en slik EMS kode.

Tre store bokstaver angir rase:

*MCO=Maine Coon

*NFO=Norsk skogskatt

*RAG=Ragdoll  osv..

Fargen angis med små bokstav(er):

n=Sort(brun)

a=Blå

d=Rød

e=creme

f=Sortskilpadde

g=Blåskillpadde

s=Sølv

w=Hvit

y=Golden

 

Sifre som beskriver kattens mønster eller øyefarge:

01=Van (mer enn 75% hvitt)

02=Harlequin (50-75%hvitt)

03=Bicolor (25-50% hvitt)

09=Uspesifisert mengde hvitt (mindre enn 25%)

11=Shaded

12=Shell (tipped)

21=agouti (mønster ukjent)

22=Tabby

23=Tigret

24=Spottet

25=Ticket

61=Blå øyne

62=Gule øyne

63=Odd-eyed øyne (Øynene har hver sin farge)

64=Grønne øyne

10295717_10152319469585932_7859061940919482527_n

Rødtabby-Hvit, MCO d 09 22

5076_122770365394_1134504_n

 

Svartsølv tabby-hvit, MCO ns 09 22

189929_5278897002_1532_n

Rød tabby, MCO d22

197291_5278982002_5797_n

Creme, MCO e

 

 

 

 

 

Om Ragdoll

Ragdoll historien og opprinnelse

Ragdoll er en rase som i sin opprinnelse kommer fra USA og det er mange historier om bakgrunnen til rasen. Som en filledukke og lealaus, men den føler smerter akkurat som hvilken som helst annen katt.

Ragdoll er skapt av mennesker. Det var Ann Baker som grunnla rasen tidlig på 60-tallet, i Riverside, California i USA. Hun var egentlig en erfaren oppdretter. Men la grunnlaget for rasen med en hvit langhåret katt av typen Angora, og en brun Birma. Ann Baker kjøpte varemerket Ragdoll, og startet sitt eget register for rasen, International Ragdoll Cat Assosiation (IRCA). Lenge måtte alle Ragdoller registreres her, noe som gjorde at de ikke fikk stille ut på utstillinger arrangert av de tradisjonelle katteforeningene.

Etterhvert bestemte noen oppdrettere seg for å danne sin egen forening, og Ragdoll Society ble grunnlagt i 1975. Ett av hovedmålene til foreningen var å få godkjent rasen i de tradisjonelle foreningene. Den skiftet navn til Ragdoll Fanciers` Club etter et par år, og deretter til Ragdoll Fanciers` Club International (RFCI) i 1993.

Ragdoll kom til England i 1981, til Tyskland i 1985 og til Norden i 1991. I 1992 godkjente FIFe Ragdoll som rase, men bare bicolourvarianten fikk sertifikatstatus. Fra og med 1997 fikk Colourpoint -varianten sertifikatstatus og i 1999 fikk også den tredje varianten, mitted sertifikatstatus.

 

Ragdoll utseende

Ragdoll er en stor og kraftig katt med semilang silkeaktig pels, noen sier den ligner på pelsen til en kanin. Pelsen deler seg når katten beveger seg. Hodet skal ha et flatt bredt parti mellom ørene, som skal sitte langt fra hverandre og som skal være svakt rundet. Nesen skal ha en lett bøy på den øverste tredjedelen. Øyne skal være ovale og alltid blå i relasjon til kroppsfargen, ønskelig med så blå farge som mulig. Kroppen er lang og muskeløs. Potene skal være store og kraftige med hår mellom tærne. Ragdollens hale skal være lang, og rekke til skulder bladet når du bøyer den fram.

Ragdoll personlighet og utvikling

Ragdoll er en perfekt innekatt, på grunn av sitt rolige og kjærlige lynne. Den tilpasser seg lett de forskjellige familiemedlemmer inkludert dyr og barn. Deres mest karakteristiske trekk som skiller den fra andre raser er at den ofte slapper av i alle musklene når den løftes opp slik at den henger som en filledukke, som den har sitt navn fra. Ragdoll er en lat og rolig katt. Det er også en katt som lærer fort. Det er ikke så mye irettesettelse som skal til for at katten skjønner at den ikke får gå på bordet, klore på møbler og lignende. En Ragdoll elsker å følge med på alt som skjer. Den liker ikke å vare mye alene. Som alle andre katter har hver enkelt Ragdoll sin egen personlighet og karaktertrekk. Ragdoll katteunger fødes helt hvite, og først etter 3-5 dager ser man svake tegn til farger på ører, nese, føtter og halen. Ragdollen utvikler seg seint, den er ikke ferdigutviklet før i 2- 4 års alderen

Vanlig størrelse på hunnkatt er 3,5 – 6 kg

Vanlig størrelse på Hannkatt er 5 – 8 kg

 

Bicolour:
Skal ha et hvitt bliss i ansiktet, en omvendt V. Resten av ansiktet og ørene skal ha en av fargevariantene, den samme fargen skal også halen ha. Den skal ha hvit bryst og buk. Den skal ha så mye hvitt som mulig på bena, men det er ingen FEIL om den har brune strimer eller flekker på bena. Den kan også ha hvit flekk på ryggen.
1017740_10152319470840932_5515065557745883697_n
Colourpoint
Har farver på ben, samme fargen som hale og maske i ansiktet. Den blir gylden over ryggen. Feil!! er hvite flekker på denne varianten. Colourpointen har veldig ofte en lang mørk strek/strim, eller mørk flekk på buken. Dette tror man henger igjen etter den helfargede Burmeseren. Mange mener at dette vil følge Colourpointen i mange generasjoner.
165001_10150379883270417_1019695_n
Mitted
Varianten som er mest lik Hellig Birma i mønster. Den skal ha hvite støvler og hansker. Den skal ha hvit hake og hvit strek under hele magen, fra haken til haleroten. Det er også ønskelig med en eller flere «dråper» hvit på nesen. eller et såkalt «timeglass» m hvitt. Halen, bena og masken skal ha samme farge. Mitted varianten blir gylden over ryggen. Feil!! på mitted er mangel av hvit hake, bryst og hvit strek på buken.
1499529_10151741348326436_1747991781_n

De godkjente fargene

Brun – n

Blå – a

Sjokolade – b

Lilla – c

Rød – d

Krem – e

Brunskilpadde – f

Blåskilpadde – g

Sjokoladeskilpadde – h

Lillaskilpadde – j

Tabby – 21

De godkjente variantene

Tabby 21, Skilpadde f,g,h,j, Rød d og Krem e ble godkjent i FIFé i 2005

Colourpoint – RAG n,a,b,c,d,e,f,g,h,j,21

Bicolour- RAG n 03, a 03. b 03, c 03, d 03, e 03, f 03, g 03, h 03, j 03, 21

Mitted – RAG n 04, a 04, b 04, c 04, d 04, e 04, f 04, g 04, h 04, j 04, 21

 

Fife’s rasestandard Ragdoll

Ragdoll vises i tre mønstre: Colourpoint , Bicolour og Mitted (agouti eller non-agouti) – og 20 fargevarianter – til sammen 60 varianter

GENERELL

Utseende:
Ragdoll er en fast, stor katt med en middels til sterkt boned muskuløs kropp. Solid i det helhetlige utseendet.

Størrelse:
Stor

Hode:
Form,
Medium størrelse, bred modifisert kile. Litt avrundet panne (ikke buet) viser en svak overgang til en flat fly mellom ørene. God høyde i profil

Nese,
Nesen er rett og viser en svak kurve i øvre tredjedel.

Kinn, hake, Muzzle,
Kinn godt utviklet, avsmalnende til en avrundet velutviklet, bred snute av middels lengde (aldri smale) og et velutviklet hake

Ører:
Form,
Mellomstore, brede ved basen, med avrundede tips
Plassering,
Sett bredde på skallen med en liten vipp fremover
Øyer:
Form,
Stor og oval. Ytre kant av øyet blenderåpning for å være på nivå med undersiden av ørene.
Farge,
Blå, jo mer intens jo bedre, i forhold til kroppsfarge

Nakke:
Kort og sterk

Kropp:
Struktur,
Lang kropp, middels til sterk benbygning, muskuløs. Bryst bred og godt utviklet. Muskuløs og tyngre i bakparten. Den modne katt er like bred på skuldrene som det er på bakparten.
Poter,
Store, runde og kompakte, hårtufser mellom tærne

Hale:
Lang, fortrinnsvis til skulderen, middels bred ved base, svakt konisk mot spissen. Vel «møblert», buskete.

Pels:
Struktur,
Mellom lang, tett, myk og silkeaktig tekstur, ligge med kroppen. Føles som kald silke å ​​ta på. Lengste rundt halsen og innramming ytterkanten av ansiktet som gir inntrykk av en smekke.
Kort på forsiden øker i lengde fra toppen av hodet til skuld ned på baksiden. Mellomlang til lang på siden, magen og bakparten.
Kort til middels lang på forbena.
Farge,
For fargevariantene se tabellen ovenfor.
Merknader:
– hunner merkbart mindre enn hannene.
– mannlige jowls bør tas i betraktning.
– utvikling er langsom, modning på 3 til 4 år
– tillate for sesong pels
Diskvalifikasjon:
Øyer, annet enn blå øyne

 

Poengfordeling etter standard

Kat. II SLH

MCO

NFO

SIB

TUV

RAG

SBI

Hode

20

20

25

25

20

20

Ører

10

10

10

5

Øyne

5

5

10

10

5

Body

25

25

20

30

20

20

Lags og poter

5

Hansker

20

Hale

10

10

5

10

5

10

Frakk

25

25

25

20

35*

25**

Tilstand

5

5

5

5

5

5

 * På RAG er Coat/Frakk delt inn i farge og mønster 25 p og tekstur, lengde 10 p = 35 poeng** Hos SBI er Body farge og påeng 15 p. Kvalitet og tekstur , lengde 10p = 25 poeng

Ragdoll tre varianter

Colourpoint:
Farge points: – ører, maske, ben og hale – å være godt definert og i harmoni med kroppen farge.

Feil, Pels- noen hvite flekker


 

Bicolour:
points: – ører, maske og hale – må være godt definert. Masken må ha en invertert hvitt «V». Kroppsfargen er må være en nyanse lysere enn punktene; med eller uten hvite flekker på ryggen. Mage hvit

Nose lær: rosa

Feil,
Ører: hvit på ørene Hale: hvit på halen


 

Mitted:
points: godt definert og i harmoni med kropps farge, som i colour. Hvit hake, med eller uten en hvit smal stripe / merking) på neseryggen opp til pannen. Smal hvit stripe / merking er tillatt på snuten så lenge det følger midtlinjen ned til haken. Hvit stripe strekker seg fra frontstykke og renner ned langs undersiden mellom de fremre ben til haleroten.

Hvite votter på forbena; bakbena skal være hvite på minst opp til hælen, og ved maksimalt til midten av låret.

Fargede flekk(er) i dette området er akseptabelt.

Nose lær: analogt til fargen på poeng eller rosa
Poter: rosa
Feil:
Leder: mangel på hvit hake
Bein: noen mørk flekk på den hvite votter
Coat: noen mørk flekk på magen mangel på den hvite stripen

Om oppdrettet (N)Vengedalens

Mitt navn er Jørgen Heen Brovold og holder til i vakre Isfjorden i Romsdal.
Her blant høye fjell og tinder ligger mitt hjemsted og (N) Vengedalen’s oppdrett av Norsk Skogkatt og Maine Coon.

Jeg har hatt katter i livet mitt så lenge jeg kan huske, men da jeg som 13-åring var på min første utstilling ble jeg «bitt av basillen». Min kjære venn og nabo, Heidi-Beate Sødahl (N)High Mountain) er nok den som ga meg denne flotte «hobbyen», da hun kom flyttende til Isfjorden og anskaffet sine første rasekatter. Min Maine coon, Jewel Of Magic kommer fra henne. Heidi-Beate er meget behjelpelig, og vi har hatt mange fine utstillingshelger både i Norge og i Sverige.

Våre katter går veldig godt sammen og de lever sammen med oss som familiemedlemmer. Med tiden valgte jeg å fjerne luftegården, så nå kan de gå ut så mye de vil, noe de stortrives med.

Vårt mål er i likhet med alle – å jobbe for rasen og å oppdrette flotte, rasetypiske kattunger med et herlig temperament.

Heimsiden: http://www.vengedalens.no/Websted/Om_oss.html

575409_10201166835833575_990899615_n

Om oppdrettet (N)Diadem`s Ragdoll

Norges første Ragdoll oppdrett som startet i 1993. Hun hadde Norges første Ragdoll ved navnet Ragtime Phoebe som kom i Sep.1992. Oppdrettet drives av Solveig Benedicthe Damsgaard.

Resten av hennes historie finner dere på hennes hjemmeside: http://www.diadems.no/

Solveig er ei fantastisk dame på alle måter jeg har lært henne å kjenne.

Hun er behjelpelig og kan svare på de meste.

385192_10150342764371436_1015055974_n

Om oppdrettet (N)Happy Pops

My name is Silje Helen Otterlei, and together with my mother, Aud Helen Otterlei, we have a Fifê registrated cattery under the prefix (N) Happy Pops.

We are located in Ålesund, on the west coast of Norway. Our goal is to breed large, healthy ragdoll with a lovely temper how is so close up to the breed standard as possible.

We have always loved animals. Now we only have Ragdolls, but we have previously had domestic cats, rabbits, guinea pigs, hamsters, ducks and a unknown number of aquarium fishes.

Kittens from us is mainly sold as pets, and all cats are sold as indoor cats.
Cats for breeding is only sold to serious, registrated breeders.

http://www.happypops.net/text1_2.html

10167938_10202006926796053_5540292115081378231_n